Jeg liker supper, det er noe avslappende og lite formelt knyttet til dem. Det er ikke det at ikke supper kan være formelle, de kan til og med være et mareritt, du skjønner hva jeg mener viss du noen gang har prøvd å spise suppe pent i pent selskap. Det er noe av de samme utfordringene som å spise spagetti med tomatsaus når du har hvitskjorte, en ulykke som bare venter på å skje.
Selv om supper altså kan fremprovosere slike bekymrende bilder på netthinen så liker jeg dem . Dampende varm suppe, med passe kokte grønnsaker ,kjøtt eller for den saks skyld fisk gir ro og ikke minst varme. Det er få ting som kan bre varme i kroppen som en god porsjon suppe, viss du er bunnfrossen og lei så vil suppe være tingen.
Den varme dampen gir fagre løfter, og første munfull vil varme, kanskje brenne viss du er uheldig, fra munnhullen og hele veien til magen.
I dag har jeg kastet meg over en kjøttsuppe, en kjøttsuppe som jeg har gledet meg til å forsøke å lage, nemlig oksehalesuppe. Dette er en av disse suppene som kan finne på å dukke opp i finere lag, men kanskje litt mer forseggjorte enn denne. Likevel så regner jeg med at middagen i dag ikke kommer til å bli en angstfylt affære med redsler for å bryte en eller annen uskreven regel, derimot tror jeg at dette kommer til å bli en av de rolige avslappende suppekveldene.
Oksehalesuppe
1 kg oksehale
2 dl hvitvin
11/2 l vann
1 timiankvast
4 pepperkorn
1 laubærblad
8 sjalottløk
2 gulrøtter
1/2 purre
Persille
Del opp oksehalen i passelig store stykker, og brun dem godt i stekeovnen på 230 grader i 20 minutter. Når stykkene er ferdig brunet tar du dem over i en kjele og heller på vann,hvitvin og urter. Kok opp og la det koke i to til to og en halv time. Husk å skumme av underveis.
Når halestykkene er kokt, siler du kraften over i en ny kjele og plukker kjøttet fra beinet. Grønnsakene skrelles og kuttes i biter, has over i krafta og kokes til de er møre. Så legger du i oksehalekjøtte og smaker til med salt og pepper. Dryss over persille og server med godt brød
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar