Byen i byen, er Oslo. Eller mer riktig, det er alle bydelene i Oslo. Før jeg kom til Oslo hadde jeg ingen tro på at jeg noen gang kom til å flytte hit. Oslo var en grå stor haug med hus innerst i fjorden. Det tok et år i Volda, tre år i Bergen og et år I Køben før jeg kom meg til Oslo, med skepsisen i behold.
Jeg kommer fra et lite sted på sørlandet der alle har kjent alle i uminelige tider, det er ikke til å komme unna at små steder har en de ulemper. Det kan bli litt tett mellom husene, men det har også noen fordeler. Små steder har nærhet og trygghet som store byer sjeldent kan by på. Eller det var i det minste det jeg trodde. Etter å ha bodd noen år i Oslo innser jeg at ikke bor i en by, jeg bor i en by i byen. Jeg har bodd på Tøyen en god stund, og det var her vi oppdaget at Oslo ikke er en by, men en ansamling av små steder, bedre kjent som bydeler.
Når mange tenker på Oslo, tenker de ofte på Karl Johan, Oslo S, Oslo City og andre steder som er fylt opp til taket av mennesker, men det er viktig å huske at det er mange andre steder i byen.
Steder som er roligere, og ikke minst hyggeligere. På Tøyen opplevde vi å vende tilbake til småstedfølelsen, vi kom på nikk med mennesker vi ikke kjent, men som vi ikke kjente. Det var rett og slett litt som å være hjemme. I tilegg ble det klart at vi var en del av et lite lokalmiljø en gang vi var hos slakteren og hadde glemt å ta med lommebok.
Det var greit, vi kunne betale dagene etter " Vi vet jo at dere bor her" var svaret. Det siste eksemplet kom da vi skulle flytte, og eieren av den lokale videosjappa kom å spurte om vi skulle flytte. Når vi kunne fortelle at det kun var snakk om et par hundre meter fikk vi beskjed om at det var hyggelig, og vi ikke måtte bli fremmede av den grunn.
Dette er egenskaper ved indre Oslo øst jeg liker (det er ikke til å komme unna at det er noen trekk jeg også ikke liker, men det er det med alle steder) og som jeg tror at jeg kjenner meg så hjemme her. Tøyen, Gamlebyen, Grønnland og Einerhaugen er tettsteder som er gjemt i byen. De er byer i byen, og det skaper et helt annet klima og forhold enn det man har viss man velge å se på Oslo som en stor by. Tilslutt er det bare å si at disse små byene i Oslo også er noen av de beste stedene å få takk i råvarer, både grønnsaker, krydder og kjøtt. Så viss du er villig til å dra på en liten ekspedisjon, og ikke lar formdommene mot indre Oslo øst styre, så kan du få en fin opplevelse samt tilgang mange gode råvarer.
Sprøstekt kyllinglår på hvitløkscouscous
(Bok: Kjøtt og vin)
4 kyllinglår
Salt og pepper
2 ss smør
5 dl melk
3 fedd hvitløk
3 dl couscousgryn
5 dl kyllingkraft
4 finsnittede mynteblader
4 ss olivenolje
1 ts balsamico
Skjær løs beinet fra kyllinglårene: Ledd dem med skinnsiden ned på ei skjærefjøl. Og skjær langs beinet med en smal kniv så beinet løsner
Krydder kjøttet med salt og pepper, og steik på middels varme i smør i 3 minutter på hver side. De skal bli skikkelige brune og gjennomstekte
Kok opp melk og finnhakket hvitløk
Ha i couscousgryn og kok i 2 minutter
Tillsett kyllingkraften, og la det stå og svelle i 5 minutter på svakeste varme under lokk.
Rør couscousen luftig med en skje, og smak til med salt og pepper. Du kan også ha i friske urter viss du har dete for hånden.
Legg en porsjon couscous på midten av hver talerken , og fordel kyllingkjøttet over denne. Dander myntestrimler m dråper av olivenolje og balsamico langskanten, og gjerne en myntekvast på toppen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar