Stuertsyndrom: Syndromet er preget av stor kjøkkenglede og en akutt og ofte ubegrunet redsel for å lage for lite mat. Navngitt av Steinar Thorsen, men dokumentert av Stuert Bjarne Thorsen (1919-2002). Typiske symptomer er å våkne av en akutt redsel for å gå tom for poteter midtveis i Atlanteren. Stuertsyndromet er arvelig og har til nå vist seg å ramme alle mannlige etterkommere i Thorsen slekta uavhengig om de er stuerter eller ikke
lørdag, april 14, 2007
Litt alternativ påskemat.
Utsikt nedover Slengen fra Håholmen. I gryta puttrer kjøttsuppe.( Bilde er tatt av Guri)
Sånne innlegg som dette burde selvfølgelig skrives før påske. Men siden dette egentlig ikke handler om påske , men siden dette bare handler om noe som ble gjort i påsken så er det egentlig helt greit allikevel.
I en ganske lang tid har jeg hatt en ide om å lage et lite utekjøkken som jeg kan ta med meg viss jeg for eksempel skulle føle for å reise på skjæra. Utgangspunktet for denne bloggen er at jeg hadde en gang hadde fortalt Guri, min samboer, at det hadde vært gøy , mens vi var på Sandøya en gang, å stikke ut på en holme for å fiske og så lage fiskesuppe. Dette var noe jeg egentlig hadde glem, eller muligens fortrengt fordi andre planer var mer morsomme. Uansett, før Guri og jeg reiste til Sandøya denne påsken minnte Guri meg på denne ideen, og mente at det var på tide å ta det hele fra idenivå til praksis.
Jeg hadde en gang tidligere jeg var på Sandøya blitt minnet på denne ideen og hadde derfor klart å finne meg en jerngryte som var av passende robuste kaliber i sjøbua. Så når vi da kom oss til Sandøya så ble påskens første prosjekter å slipe ogpusse denne gryta med alle hjelpemidler. Det kan for forbipasserende og familie ha virket som en liten besettelse siden det å ta en rusten jerngryte, tidligere brukt som blomsterpotte i 10 år, og gjøre den om til noe man kan lage mat er en tidkrevende prosses.
Etter mye om og men og ikke minst mye banning ble gryta ferdig og satt inn med matolje, Det neste steget var å finne en måte å anvende og kontrollere gryte under en eventuell bruk. Jeg hadde i Oslo på XXL sett en innretning der man brukte tre aluminiumspåler til å lage en trefort som man kunne henge en grillrist i. Dette bildet hadde festet seg i bakhodet og ble en mal for det videre arbeidet, problemet på Sandøya var at jeg verken kunne finne aluminiumspåler eller for den saks skyld noen andre metall ting som kunne brukes som bein.
Etter mye tenking og tviling bestemte jeg meg for å ta sjansen på å bruke tre. Jeg gikk ut og forgreip meg på noen smekre åssper som sto på naboens eiendom og lagde meg noen passende påler på ca 1,75 meter. Disser buntet jeg sammen i enden slik at de dannet en fin trefot. I toppen av innrettningen festet jeg så en talje som jeg dro en skjøteline med en krok i gjennom. Det hele så rett og slett ikke så verst ut. Ulempen var at jeg ennå ikke var helt sikker på om det hele ikke bokstaveligtalt ville gå opp i røyk på første forsøk.
For å unngå eventuelle pinligheter på en holme et stykke fra land bestemte vi oss for å gjøre et forsøk hjemme. Guri og jeg inviterte med oss min minste bror, Gunnar, på etforsøke å lage løksuppe ute på Hammende. Grunne til at vi valgte løksuppe, bortsett fra jeg mener at det en av de enkleste og beste suppene som er, var fordi at viss det hele gikk galt så ville de økonomiske konsekvensene av det hele i og for seg være ganske små.
Bange til sinns satte vi derfor i gang med å tenne opp et bål i ildgropa i hagen til pappa. Det er her vi også lager grill til hagefestene om sommeren, men det er en annen sak som jeg forøvrig har skrevet om før. Uansett, ettet at bålet var tent opp satte vi opp trefoten og begynte å koke opp grønsakskraft som skulle være basen til suppa. Det hele viste seg å gå smertefritt. Ved et under hadde vi kuttet pålene lange nok til at de ikke ble videre utsatt for direkte varme og talja og lina fungerte perfekt til å regulere temperaturen med. Nå skal jeg ikke komme med noen lengre utlegning om selve løksuppa og oppskrifta på dette tatt i betrakting at jeg også har skrevet om det før. Det jeg kan si at er at det ble en kjempe suksess og at suppa ble knakende god spist i ute på vakker og frisk vårdag.
Det egentlige målet var nå innenfor rekkevidde, men nå ble vi distrahert et par dager av andre gjøremål og noen mer normale påskemiddager. Et av de mest prekære gjøremålene var å komme seg til Arendal å handle, før butikkene stengte for godt i påska. I Arendal fant vi også en annen ting som sporet oss av våre planer ( noe som etter hvert skulle vise seg å bli en permanent avsporing). Vi fant en svineknoke(usalta og urøkt) , og etter at vi i November i 2006 hadde vært en tur i Latvia viste vi av erfaring at dette kunne man lage eventyrlig mat på. Resultatet av turen var at vi kom hjem med ca 4 liter rødvin, og 2 kilo svinekjøtt som vi ikke viste hva vi skulle gjøre med.
Arbeidet med knoken ble i all hovedsak gjort av Guri, og siden hun i hovedsak skriver blogg om bøker så tar jeg hav hun gjorde med her. Først så saltet hun den i 3 dager under et hel dekkende lag med grovsalt. Etter at kjøttet hadde stått kjølig i tre dager tok hun det fram. først skylte hun kjøttet nøye så spikket ( Å stikke hull i kjøttet med en liten skarp kniv for så og dyttet diverse krydder olg. inn i hullet) det med diverse krydder og hvitløk. Når dette var gjort kokte hun kjøttet i 2 og 1/2 time i en blanding bestående av 5 dl syrlig eple juice ( Fhur sin) sammen med nok vann til dekke knoken. Når kjøttet hadde kokt i sine respektive timer tok hun det opp og stekte knoken, med svoren opp, i ovnen på 250 grader i 30 minutter.
Min oppgave i dette var å få kjøkkenmaskinen til å virke sånn at vi kunne dele rå poteter opp i tynne skiver ( tenk ostehøvelskiver) og å dele opp nykål. Potetskivene og kålen kokte/dampet vi i en del av kjøtt krafta fra knoken. Tilslutt surret vi kålen i en 1ss men meierismør og tilsatte grovmalt pepper.
Grunnen til at dette sporet av resten av planene for hva vi skulle i påsken var fordi kraften etter at vi hadde kokt kjøttet, potetene og kålen var så avsindig god at vi ikke maktet å hive den, men derimot begynte å planlegge hva vi kunne gjøre med den. Det vi kom frem til var at vi lagde en plan B for fiske suppa. Vi bestemte oss for at vi skulle stikke ut på Klåholmen på lørdag og forsøke fiskelykken, og viss vi ikke fikk noen fisk så skulle vi heller lage kjøtt suppe.
Vi avtalte med Gunnar at han skulle bli med, og fikk noen vage løfter fra pappa at han skulle komme viss ikke arbeidet med å få på plass uteserveringa på Sandøya mat tok hele dagen. Det å komme seg ut på skjære på lørdagen viste seg å bli mer arbeidsomt en planlagt. Men vi klarte det tilsutt. Problemet var selvfølgelig at i det øyeblikket vi satte foten på Klåholmen så begynte det å regne. Optimistisk bestemte vi oss for å bli og forsøke fisket, etter sigende så skal det jo bite bedre i regnvær. Været viste seg å ha ingen innvirkning på fiskelykken, det beste vi fikk var bånn, men etter hvert så ga regnet seg og det ble fint så vi kunne bli. Siden plan A hadde gått kongelig ned i do sto vi bare igjen med plan B.
Fra Øytangen hadde vi drasset med oss tre pledd ( av den gamle amerikanske sorten), aviser boller, eple juice, vann salt pepper diverse grønnsaker og en balje med ved.
Vi tente opp bålet og rigget opp tre foten og gryte. Før vi reiste hjemmefra hadde vi kuttet alt vi trengte opp i passende biter og hatt dem opp i papirposer. Vi startet med å krydre og brune ca 1 kilo høykam fra okse. Når kjøttet var passelig brunt tilsatte 2 gule og 1 rød løk i store biter sammen med et ukjent antall hvitløkfedd. Dette stekte vi sammen med kjøttet til løken var passe gyllen.
Så tilsatte 1 og 1/2 liter med kjøttkraften fra svineknoken ( jeg er sikker på at en kraftig kjøttkraft duger like godt) Til dette tisatte vi 3 grovhakkede gulrøtter, en 1/4 sellerierot og 2 stenger selleristang. Dette lot vi koke over bålet til grønnsakene var passe kokte.
På dette tidspunktet viste det seg at pappa også klarte å komme og han hadde med seg noen Frydenlunds Bayere til Guri, meg og ham.
Det hele gikk lekende lett ned og både mettet og varmet tilfredstillende. Dette var egentlig en oppsummering av påsken og er en oppfordring til flere om at man kan lage mer spennende mat en grillpølser over et bål. Jeg er ganske sikker på at både kjøtt suppe og løksuppe smaker bedre en svidde men allikevel ikke gjennomstekte grillpølser.
Oppskrifter
Løksuppe
Oppskrift trengs ikke bare bruk den som er knyttet til innleget og Brasserie France.
Svineknoke i eplejuice fra Fhur.
Ca 1 kilo grovsalt
1 usaltet og urøkt svineknoke
Salt og pepper
Hvitløk og diverese krydder etter eget ønske
5 dl Syrlig eplejuice (f.eks Fhur sin)
Nok vann til å dekke knoken
Dekk knoken med salt, og la den stå kjølig i tre dager. Når kjøttet er ferdig saltet ta det fram og skyll det godt i kaldt vann.
Spikk kjøttet med hvitløk og ønsket krydder etter behov og egen smak
Legg knoken i ien storgryte med lokk. Ha i eplejuice og vann til det dekker knoken. Kok det hele på lav varme i 2 og 1/2 time
Sett ovenen på 250grader. Legg kjøttet på en rist og ha en dyp langpanne med litt vann under. Stek kjøttet med svoren opp i ca 30 minutter
Server med ønsket tilbehør: Vi brukte nykål og poteter
Kjøttsuppe ala Klåholmen
En trefot og en passende jerngryte
Ca 1 kilo grytekjøtt
3 gulerøtter
2 gule løk
1 rød løk
Hvitløk etter ønske og behov
1/4 selerirot
2 seleristenger
Salt og pepper
11/2 liter med kjøttkraft ( gjerne fra svineknoke kokt i eplejuice)
Del opp kjøtt og grønsaker i biter. Krydder kjøttet og brun det i gryta. Tilsett løken og hvitløken og stek dette til løken blir myk. Tilsett så kraften. La det hele koke opp. Når det har fått opp temperaturen tilsett resten av grønsakene og la det små koke/simmre til det er mørt.
Spises i dype skåler sammen med en kald bayer på skjære.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
for en fantastisk påskehistorie. Jammen godt å høre at den gryta er kommet til bedre nytte en å gro blomster... (ikke at det er noe galt med prydvekster) Disse historiene fortjener absolutt et bredere publikum!!
takk, hyggelig at noen liker det en gjør. Ønsker meg digitalkamra så jeg kan dokumentere på samme måten som du gjør hos deg
Dét kaller jeg et skikkelig prosjekt! Fantastisk historie, Bjarne - jeg får veldig lyst til å være med neste gang! Ü
Legg inn en kommentar