Skremt elg og kokte kardinaler

I Norge er elgjakta en institusjon som preger manges liv. For oss på Sandøya er den en morsom anekdote i livet. Vi har fellingstillatelse på en elg her ute, og tro det eller ei, en gang i blant blir en stakkars enslig elg skutt. Elgen har da flyktet hals over hode fra blodtørstige bikkjer, kuler og krutt på landsia, kastet seg i sjøen og svømt for livet til en relativ trygghet på Sandøya. Eller det er i det minste det den tror. Men elgjakta er ikke viktig her ute, hummerfiske derimot det er noe vi tar grav alvorlig. 1 oktober er den sjebeesvangre datoen, jeg har hatt kompiser som har skulka skolen fordi han ikke fikk fri til fiske ( det skal sies at dette er noe elgjegere fra de indreskoger i kommunen får uten at noen hever et øyenbryn). Forberedelsene til fisket er lange og mange. Det må fiskes sag, her er salt sild og berggylte det aller beste. Teinene må vannes, kobbertråd må kjøpes, ekkolodd og loddebolt sjekkes og ikke minst så gjelder det å våkne i tide. Det er ikke lov til å sette teiner før 1 oktober, og viss første oktober faller på en søndag må man vente til mandagen. I min familie var det Farfar som var den store hummerfiskern, nå er det Ulf som har tatt over. Ulf er samboern til mamma, og han er glad i å fiske,eller det er egentlig å underdrive det stygt. Det er ulf som forsyner meg med fisk, og nesten hele Sandøya i samme slengen. Viss han ikke hadde maktet å gi dem bort så tror jeg at mamma hadde gått fra forstanden. Selv om Ulf er litt fiskegal utenom sesongen så kommer ingenting opp mot hans glød under hummerfiske. I fjor lurte mamma han med til Kreta i oktober, hvordan hun klarte det skjønner jeg ikke, men jeg tror det nok blir første og siste gang Ulf mister første settedag i fiske.

På selve dagen er det ikke lov til å starte før kl 0700. Det er et syn for guder når det starter, store som små båter, søkklasset med teiner setter de kursen ut mot sjøen og de hemmelige og ikke fullt så hemmelige plassene. Det er starten på høstens største konkurranse, der gevinsten er stolthet over å kunne visse til de finneste og største hummerne og ikke minst å ha de hemmeligste plassene.

Det er dog en ting jeg aldri har forstår, det er hvorfor hummeren kalles havets kardinal? Jeg forstår at man kan trekke likheter hummeren er noen einstøinger som liker å leve i fred og de er sikkert fryktlig konservative, men de er verken katolske eller røde. Hummeren blir ikke rød før den blir kokt, og det kan ikke være det som er likheten? For jeg tror ikke kardinalene blir kokt for å få sin røde kappe. Jeg vet at hummer smaker godt, men å tro at det er her likheten ligger blir rett og slett litt for makabert så jeg lar det ligge. Men dette er bare en avsporing.

Etter hummerfiske er det en hummeraktivitet som er minst like viktig. Det er det årlige hummerlaget på Lokalet, hit kommer fastboende og folk som ikke lenger bor på øya, men som har en forbindelse. Påmeldingen til laget starter lenge før hummerfisket og det er alltid stor ståhei rundt avviklingen. Hummerlaget er da en mulighet for alle der som fisker å samles, og for de som ikke fisker å kjøpe en rimelig hummer av de som fisker, men den aller største skammen er å komme på hummerlaget med en undermåler. En undermåler er som det ligger i ordet en hummer som er under det lovlige minstemålet ( fangs av undermålere er noe som overlates til nabobøya). For en del år siden var det kontroll av hummerfisket på Sørlandskysten, og det eneste stedet i vårt næromeråde hvor det ble funnet undermålere var på naboøya litt østa for oss. Skriveriene i lokal avisa avdekket en enorm frustrasjon, og underlige tolkninger av Almenakken( bibelen for regler og mål i fisket) Visstnok skulle det være greit å ta undermålere så lenge de ikke utgjorde mer en 10% av fangsten og lignende. Jeg skal ikke nekte for at dette var noe som fikk flere til å smile i skjegget, og Farfar var en av dem. For han var dette den endelige bekreftelsen på noe han alltid hadde vist.” De e de e alltid ha sagt, på Lyngør tar di små hommer”. Og om 10% reglen så har vel ikke den vært gyldig de siste tretti åra





Kokt hummer

Hummer
Vann
Salt

Kok opp tre fire liter vann i en storgryte ( dette er for en hummer, for flere så må vanmengde og grytestørelse tilpasses), tilsett 2 ss salt pr liter vann. Det er viktig at Gryta kan romme hummeren eller hummerne. Bind opp hummeren med en hyssing. Lag en løkke å fest de på halen og den andre enden i hornet. Før tampen tilbake til halen og bind opp. Pass på at hyssingen er så stram at hummeren står i spenn. HA hummeren i vannet. Skru av varmen, men la den stå på plata. La hummeren avkjøle i kokevannet

Server sammen med godt brød, majones og sitron.

Eventuelt så kan man også lage: Dressing av majones, rømme, dill, lit sat og pepper.

Smeltet smør er godt, enten til å ha over kjøttet eller bare til å duppe det i

Revet pepperot

Rømme dressing: Rømme tilsat sennep, hakket frisk dill eller estragon, finhakket løk og hvitløk. Smak deg frem med litt sukker.



Jeg skal ikke si noe om hva som er passe mengde til en person, men jeg kan si at det er fryktelig dumt å forspise seg på hummer. Jeg har gjort det, og jeg anbefaler det ikke.