Stuertsyndrom: Syndromet er preget av stor kjøkkenglede og en akutt og ofte ubegrunet redsel for å lage for lite mat. Navngitt av Steinar Thorsen, men dokumentert av Stuert Bjarne Thorsen (1919-2002). Typiske symptomer er å våkne av en akutt redsel for å gå tom for poteter midtveis i Atlanteren. Stuertsyndromet er arvelig og har til nå vist seg å ramme alle mannlige etterkommere i Thorsen slekta uavhengig om de er stuerter eller ikke
mandag, oktober 23, 2006
Sopptur i østmarka
I går var vi i Østmarka etter sopp. Soppt er en av de beste tinga med høsten. Jeg tror at sopp er en av de kuleste tinga du kan finne i skauen. Dette sier jeg ikke for å terge på meg en hver bær plukker mellom her og helvete, men bare fordi jeg personlig synes det er mye mer givende å leite etter sopp en etter blåbær, tyttebær og gudene vet hva som kommer i bitesmå og uhåndterlige enheter.
Det å plukke sopp er for meg det nærmeste jeg kommer meditasjon. De som kjenner meg vet at jeg nesten aldri sitter stille og i alle fall nesten aldri holder kjeft, så det å gå i skauen og ene og alene konsentrere meg om å finne noen neste usynlige jævler i mosen gir meg nærmest indre fred.
I år har vi, det vil si Guri og jeg, gått igjennom hele sesongen fra steinsopp seint i August begynnelsen av september til Traktkantareller og kantareller nå i slutten av oktober.
For å vært ærlig så er vi rett og slett blitt skikkelig drevene på sopp, grunnen til det er at vi har vært så heldig at vi endte opp med en leilighet rett i nærheten av Botanisk hage. Der de i en periode i 2006 og 2007 hadde soppkontroll så det var mulig å ta med seg all den soppen man fant for å få den identifisert.
Dette er en tjeneste som nå i 2009ikke lenger blir tilbud, gudene må vite hvorfor, og man må derfor undersøke selv hvor næremeste soppkontroll er. Jeg skal ikke dekke over at Guri og jeg vart flittige brukere av den tjenesten og jeg er ganske sikker på at i vi i fjor holdt på å drive han som var ansvarlig til vanvidd siden vi kom innom hver eneste Søndag med nye sopper som vi hadde funnet og ikke var sikre på. Men det var på denne måten vi lærte hva som var spisende og hva som det var lurt å holde seg borte fra. I år har vi ikke vært så ofte til soppkontroll. Mest fordi vi ikke lenger er så interessert i å prøve ut alt vi finner, men også fordi vi i år har vært ganske målretta i det vi har sett etter.
For dere som gått til Botanisk hage i den tro at det er soppkontroll der, så beklager jeg dette. Viss dere savner dette tilbudet så bør man informere dem somhar med dette å gjøre slik at de blir klar over at dette var et tilbud som ble benyttet.
Vi har i hovedsak bare plukka steinsopp og traktkantareller siden disse er best egnet til tørking. Vi prøvede oss med forvelling i fjor, men det viste seg å være bortkastet. Endte bare opp med en haug med frossen sopp som vi aldri brukte og som tokk opp uhorvelig mye plass i frysern.
Men tilbake til Østmarka Guri, Katrine, Håkon og jeg tok linje tre til Manglerud der vi stakk til skogs. Det var litt med følelsen av å gå mot strømmen vi annkom siden det begynte å små regne når, og det var tydelig at den gjengse oppfatning var at marka ikke var et blivende sted under slike forhold. Det som møtte oss var en strøm av barnevogner, bikkjer småbarnsfamilier, joggere, sykelister og småunger. Det var reine masseflukten som møte oss I alle fall, i går var Østmarka målet siden vi ikke har vært der å sett etter sopp tidligere i år og litt regn og yr skulle ikke stoppe middagsplanene våre. Etter to timer med leiting i lyng, mose og under gamle råttne stubber og stokker hadde vi sanket sammen ei god kurv med en blanding av kantareller og traktkantareller. På dette tidspunktet hadde det noe ustabile været også trengt frem til oss, så når vi etter hvert ble enige om at det vi hadde plukket var nok snudde vi rundt og satte nesen i rettning Tøyen. Vel hjemme satte vi i gang med å rense sopp, eller det er vel mer riktig å si at Guri og Katrine rensa sopp, sånn at de skulle bli spisenes. Det er litt kjedelig å skulle sette til livs mat som er en tredjedel mose og barnåler.
Det endelige resultatet ble soppstuing, omelett og stekt flesk. Det eneste som mangla for at det skulle ha blitt en mer villmarksmat var viss vi hadde lagd den i skauen.
Vi stekte opp all soppen, og som det alltid blir det overraskende lite igjen. Men det er noe jeg begynner å bli vant til, for å forhindre at det skulle bli sopp suppe så tok vi vekk en del av den vesken som utviklet seg under steikinga, den har jeg tenkt å bruke til risotto i dag. Når all soppen var stekt opp var det bare å tilsette fløte og salt og pepper gi et oppkok og servere. Ved siden stekte vi opp en skikkelig omelett, men det trengs det vel egentlig ikke noen videre forklaring på. Det eneste som kan være hvert å nevne er at det er greit å tilsette 1 ss med veske per egg.
For fire personer trengte vi:
1 passe stor kurv med sopp
2 dl fløte. Man kan sikkert bruke mat fløte men personlig sverger jeg til kremfløte
Salt og pepper
Til omeletten brukte vi:
6 egg
6 ss melk (eller vann)
300-500 gram salt side flesk
pepper
man kan også i stedet for å blande omeletten sammen med flesket steik mindre omeletter. Da pleier jeg å dra røra inn mot midte etter hvert som den steikes og når det akkurat har blitt passe fast vippe den over for å servere den.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
mmmmm!
Sulten, jeg!
Ü
Det er ikkje soppkontroll i Botanisk hage lenger. Fint om det kan bli retta opp, så folk slepp å koma hit på feil grunnlag.
Legg inn en kommentar