Fra Mathallen 18 august

La oss begynne med en digresjon.

Lothringen var i tusen år fram til 1648 en del av det tysk romerske riket, men med freden  i Westfalen ble området avstått til Frankrike. I 1871 taper Frankrike den fransk-prøyssiske krig, og området nå kjent som Alsace -Lorraine på fransk, eller Elsass-Lothringen på tysk, fallt nå i hendene på det tyske keiserriket .  Ikke så overaskende så fører dette til noe dårlig humør hos franskmennene og området tilskrives stor viktighet for utbruddet av første verdenskrig i 1914. I 1918/19 etter Marseillestraktaten er området igjen fransk, men denne gangen kun for en kort periode. I 1940 er tyskerne tilbake , men rekker knapt å få dette med seg før de er ute igjen. Etter 1945, og fram til i dag, har Alsace-Lorraine vært på franske hender.

Hva har nå dette med Stuertsyndromet å gjøre? Si det? Det er egentlig ganske enkelt dette lille området på "nette" 14522 kvadratkilometer representerer et underlig kulinarisk lappeteppe mellom det tyske og franske kjøkkenet.  Men hvorfor skriver jeg om dette her? Det er kanskje mer opplagt, tatt i betraktning at dette er en matblogg.

Vel, i går 18 aug var jeg på besøk (arrangert av Matbloggsentralen)  hos Mathallen her i Oslo. Her ble ideene om Mathallen gjennomgått og aktørene presentert. Blant disse finner du alt fra Frøya sjømat via Kulinarisk Akademi til Melkerampa til Tine. Det er på høy tid at Oslo i det minste klarer å ta igjen Bergen (og etter hevert København og Stockholm) å får sin egen mathall. Viss Mathallen får til det de ønsker kommer dette til å bli et fantastisk sted i Oslo, men som med alt annet ligger det faktisk mest på oss brukere å ha vett nok til å gå ditt. Viss vi velger å fokusere på kvantitet, og ikke kvalitet og  (urimelig) lav pris framfor rimelig pris så vil ikke dette bli noe av. Ansvaret for at dette går ligger på oss, de etter sigende reflekterte brukere. La oss vise oss oppgaven verdig.  Uansett jeg skriver meg vekk fra poenget, og Alsace -Lorraine  eller Elsass-Lothringen. I tillegg til alt fra pølser fra Ringebu,  rakfisk fra Valdres eller ost fra Ås vil det også være mulig å oppleve denne spennende tysk-fransk sammenblandingen fra  Alsace -Lorraine/Elsass-Lothringen i Mathallen.

Rett ved inngangsdøren sto to myndige og meget driftige damer, Eva Maria Griegers fra Saarland ( grenser til de tidligere nevnte regioner på tysk side) og Betzy Alexandra Kjelsberg Thangstad fra Bergen/kontinentet.  Disse to presenterte sin ide om å introdusere Oslo-befolkningen for  det tyske kjøkken, og ikke minst tyske spesialiteter.  Vi snakker blant annet om  Sauerkraut, Currywurst, Leberkäse, Schinkenterrine, Spätzle, Flammkuchen og det som på fransk kalles Choucroute royal ( hummer og Champagnekraut). Selv om Mathallen hadde brukt mer enn 2 timer på å presentere sine ideer om matkultur, kortreist mat, småskaleprodusenter og mye mer må jeg innrømme at akkurat nå gleder jeg meg mest til å besøke Delikatysk når Mathallen åpner 2 okt.

Ps. Jeg glemte, siden jeg kommer fra en mer en gjennomsnittlig distre familie på farsiden,  å ta med kamera så jeg har lånt bilder fra Delikatysk og Mathallen sin Facebookside . Jeg får håpe på tilgivelse, siden jeg ikke ba om tillatelse.