Åhhh nå er vinteren her, det betyr at vinter torsken er innenfor rekkevidde. Jeg innrømmer åpnet at jeg ikke alltid har vært like glad i kokt torsk. Da jeg var liten hatet jeg kokt torsk. Det var det verste av all mat jeg kunne tenke meg. Det er selvfølgelig mange grunner til at jeg ikke likte å spise akkurat torsk. For det første så var det ikke særlig kult å spise fisk i min vennekrets da jeg var mindre. Kompisene mine var ikke videre begeistret for fisk i det hele. For det andre så hadde den et lite tiltalende ytre etter at den var behandlet. Skinnet som hang der dvaskt og vått. Finnebein som stakk fram og den evigvarende beinjakta. Men den aller viktigste grunne til at jeg ikke likte kokt torsk når jeg var liten var halestykket.
Mine foreldre var av den faste overbevisningen at poden skulle spise fisk koste hva det koste ville. Jeg hadde tydeligviss lagd veldig mye oppstyr rundt det at det var bein i fisken, og frem til et vist tidspunkt renset mamma og pappa fisken for meg. Men til slutt var det over, jeg måtte gjøre det selv, og da falt det naturlige valget på halestykket. Dette var det stykke av fisken som inneholdt lite bein og som derfor burde være ideelt for en liten gutt å lære seg til å både like fisken, og rense den for bein. Dette er antagelig viss den største bommerten som er gjort i mitt forhold til fisk og til kokt torsk spesielt. Halestykket på en torsk inneholder ikke så mye bein, det skal jeg være enig i, men den inneholder heller ingen ting annet, bortsett fra vann. Halestykket på torsk er rett og slett en smaksløs, vassen og beinløs afære i alle mulige tolkninger av begrepet.
Resultatet av denne politikken var at mitt forhold til den kokte torsken gikk fra å være lavt til å bli katastrofalt. Det tok mange år med trening før jeg ble venner med den igjen og det gikk enda mer trening før jeg kunne spise den igjen med noen glede. Det å renske tosken for bein er et av de viktigste forarbeidene man kan gjøre, i alle fall for små treske guttunger som er fast bestemt på å finne en unnskyldning for å slippe å spise. Det å kunne spise et godt torsk måltid, med kokte poteter dandert med dill, nykokte gulrøtter som ennå ikke ha mistet noe av spensten, smeltet smør med persille og en stor klatt med grov sennep uten å måtte bekymre seg for bein eller andre uhumskheter er en fryd som veldig får ting kan kornkurere med. Så min oppfordring til alle barnefamilier som slåss med poden for å få i dem den kokte torsken, hva du enn gjør ikke gi dem halestykket. Dette kan virke som en enkel og diplomatisk løsning, men resultatet kan bli katastrofalt. Gi guttungen eller jentungen et godt ryggstykke, der fisken er tykkest og kjøttet deler seg i store tunge stykker, selv om dette er et av de stykkene man selv har sett seg ut på forhånd. Ta den tiden det tar å renske fisken, lær samtidig kranglefanten hvordan dette gjøres. Det er på ingen måte sagt at dette kommer til å løse eventuelle problemer, men det er i alle fall et hinder mindre. Unger som ikke vil spise fisk har alltid vært der og vil alltid være der. Det er ikke noe nytt og det er bare en ting man må leve med.
For å elske torsken må man treffe den gode smaken tidlig, halestykket er et stykke som er beregnet for katten, eller viss man skal spise den spar den til dagen etter og bruk den i en fiskegrateng. Den kokte torsken er bare en liten del av det repertoaret som finnes for fisk i det norske kjøkken, men har man et dårlig møte med denne i tidlig alder er det en stor fare for at man går glipp av store gleder senere i livet. Alle barn i Norge si nei til halestykket, forlang en bedre smak og en ordentlig innføring i hvordan man renser fisk til middag så har dere mange gledelige overaskelser foran dere.
Kokt torsk
1-2 kg torsk, gode skiver (helst ikke noe halestykke overhode)
salt
Hel pepper
Kok opp vann med salt og krydder, legg fiskestykkene forsiktig nedi, trekk til side og la dem trekke i ca15 minutter. Det er viktig med en god gryte, gjerne en med en rist slik at fisken hviler mitt i vannet. Ta fisken opp og la den renne godt av seg.
Server fisken på et stort og godt fat sammen med nykokte potter dandert med fersk dill. Nykokte gullrøtter smeltet smør, her er det viktig at det bare er smeltet og ikke brunet, med persille i. Og en stor skje grov sennep på siden. Drikk gjerne en kald pils og snaps til.
For andre dager, da kokt fisk kan virke overdrevet er panerte torske filetter en gave. Jeg skal ikke se bort fra at jeg er en smule bortskjemt i min tilgang til fersk fisk, men bedre hverdagsmat og ikke minst sommermat skal du se lenge etter
Stekte torskefileter
1 kg torskefiletter gjerne nytrukken småtorsk
4 egg
mel
salt
pepper
Det er veldig, veldig viktig at filettene du bruker til dette er beinfrie. Her er det ikke snakk om at man setter seg ned og rensker etterpå. Maten skal spises uten bekymring. For min del er slik stekt torsk noe av det enkleste og beste du kan spise på en sommerdag.
Visp eggene i en lav tallerken eller skål. Bland sammen mel, salt og pepper i en annen. Vend filettene først i mel, la dem hvile litt så melet setter seg. Vend dem filettene så i egg og i mer mel. Legg dem på en rist så det hele tørker og setter seg godt. Stek dem i en varm panne, og her er det ikke snakk om noe fislete varme, det skal være glo hett, med masse smør. Her er det viktig å legge veket på masse smør. Fisken skal bli gjennomstekt , med en gyllen og sprø utside
Server med kokte poteter, agurksalat og solskinn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar