lørdag, november 18, 2006

Frelsen ligger i sjokoladen


Sjokoladefondant må være den mest geniale lille sjokoladekake som finns. Det å vippe fondantene ut av ovnen og kakke hull på det tynne laget av kake for så å komme inn til der varme halvflytende sjokoladefyll fullstappet av sukker, smør, sjokolade, egg og mel er ubeskrivelig.
Den er akkurat passe stor så du blir ikke helt ødelagt av den, og når du har spist den sitter du igjen med følelsen av å ha spist noe så fristende og syndig at det hadde dreve en hvilken som helst indremisjonsmenighet til ukelange bønnemøter.

Sjokoladefondant.
4 egg
60 g sukker
80 g mel
200 g kokesjokolade
180 g smør
Amerikanske muffinsformer

Visp sammen og sukker til eggedosis. Smelt smøret, pass på at det ikke blir brunt. Varm opp en gryte med vann, knekk opp sjokoladen og legg dem i en bolle og sett bollen i vannet, sjokoladen kommer nå til å smelte. La smøret og sjokoladen kjølne litt før du blander dem sammen. Bland inn melet og eggeblandingen. Ha blandingen over i amerikanske muffinsformer og stek i ca 7 min på 200 grader. Fondanten er ferdig når den ser stekt ut, men fortsatt disser litt når du tar på den. Viss alt er gjort riktig har du nå en muffinsstor kake som består av et tynt lag stekt sjokoladekake og fantastisk varm halvflytende sjokolademasse

For å krydre fondanten opp litt så kan man tilsette litt chilipulver i deigen.

onsdag, november 15, 2006

Lutefisk til besvær


Lutefisk er en av de måltidene det tar litt tid å bli venner med. Det er noe med konsistensen til fisken som man bare må jobbe litt med. Hos oss var 1.juledag dagen for lutefisk, da spiste vi hos farmor og farfar. Riktigere sagt er det at mamma, pappa, Lucy, Ulf farmor og farfar spiste lutefisk til å begynne med. Siri, Oddvar, Caroline og jeg holdt oss til potetetne, ertestuingen, baconfettet og farmors kjøttkaker. Sakte men sikkert så beveget jeg meg fra kjøttkaker til lutefisken, og da oppdaget jeg at lutefisk bare er en unnskyldning for å kunne spise det tilbehøret man liker.

Lutefisk smaker ikke særlig mye( her er det sikert mange som kommer til å fare opp å anklage meg for svakt utviklede smaksløker) det er bare konsistensen som varierer. Men den lutefisken vi spiste hos Farmor og farfar har sin helt spesielle historie. Den var helt og holdent hjemmeprodusert og konsistensen var eventyrlig. Ikke var den for vassen og ikke var den for tør, i min verden var, er, og vil alltid være den perfekte lutfisk. Den er rett og slett et mål å strebe etter.

Farfar var mannen bak dette, og han fulgte fisken fra den kom opp over ripa ute på Båen til den endte opp i komfyren og til slutt på middagsbordet. Det å lage lutefisk krever en del arbeid. Først må man jo få den fisken som er fin nok og stor nok til å bli en anstendig tørrfisk, så må fisken tørkes etter alle kunstrensregler, dette er noe som er vanskeligere på Sørlandet enn lenger nord. For å få fisken opp i vinden og ikke minst utenfor rekkevidde for pågående fluer så har de fleste flagestenger på øya hatt en lett gjennkjenelig T form.

Dette behovet for flaggstenger gjorde at min farfar kom i en knipe, på Hammende, der farmor og farfar bodde var de enige om at de trengte en flaggstang, men hvor den skulle stå ble man ikke enige om. Så resultatet var at farfar var flaggstangløs og måtte låne stang både hos Onkel Dutti, og hos oss på Øytangen. Dette var en situasjon som var ulevelig, så for å bøte på dette gikk familien, venner og bekjente sammen for å skaffe en flaggstang. Et 15 meters monstrum av en trestang ble oppdrevet, og planene for et gedigent 80 års lag ble lagt. Hele øye ble invitert for å feier dagen, Huset på Hammende og det vil si,alle fire etasjene fra loft til kjeller sto på hodet da over 100 nære venner og famillie troppet opp. Jublianten ble av undertegnede sist observert med et glass pils ved pappas kjøkkenbord diskuterende sjøfart med sin sønn og kone kl halv fem om morgenen.

Men tilbake til flaggstanga, den ble tauet til øya med båt, og det måtte 5 mann til for å bære den frem til hagen, og dens fremtidige hvilested. Flaggstanga til farfar er beryktet, den er nok den aller største av sitt slag på øya, det måtte 8 voksne mannfolk til å få monstret opp, og den er enda være å få ned de gangene den skal males. Min far blir alvorlig bekymret for sin og andres helse når dette er forestående. Sammen men stanga fikk farfar en kjempe vimpel, et passende flagg, men aller viktigs fikk han Steinar Lunds spesial konstruerte innrettning for å tørke fisk. Til topps i flaggstanga gikk fisken, der var den trygg for det meste. Etter å ha blitt tørket og behandlet etter alle kunstens regler ble den lutet og vannet ut og til slutt så havnet den på bordet i mellomdagene

Lutefisk

3 kg lutefisk
2-3 ss salt
200 gram Bacon ( eller mer, her kan det ikke bli for mye)
Grovmalt pepper

Kok lutefisken i langpanne uten vann . Sett stekeovnenen på 200grader. Legg fisken i en ovnspanne eller en ildfastform med skinnsiden ned. Dryss salt over lutefisken- dekk med lokk eller aluminiumsfolie. Sett det hele i ovnene i ca 40 minutter.

Kutt baconet opp i små terninger stek det på svak varme så fettet smelter og baconet blir spøt.

Server med ertestuing, kokte potter for eksempel mandel, det overnevnte bacon fette sammen medd baconbitene, tør sennep og sterk sennep Drikk myle øl og akevitt ved siden for å løse opp fett og lutt.



Ertestuing

3 dl tørre grønne erter
vann
1dl melk
1ss hvetemel
1ts salt

La ertene ligge i vann over natta. Kok dem møre i nytt vann, så mye vann at det dekker ertene. Lag jevning av melken og melet. Rør inn gjevningen og la stuingen stå i 5-6 minutter. Smak til med salt.

tirsdag, november 14, 2006

notat

Tl de av dere som måtte ha funnet på å lide dere igjenom det som sto her på tirsdag, beklager. VAr notater jeg hadde lovet klassen jeg hadde i historie og bloggen var det eneste stedet jeg hadde tilgang til å gi dem det på.

Bjarne

onsdag, november 01, 2006

Skremt elg og kokte kardinaler


I Norge er elgjakta en institusjon som preger manges liv. For oss på Sandøya er den en morsom anekdote i livet. Vi har fellingstillatelse på en elg her ute, og tro det eller ei, en gang i blant blir en stakkars enslig elg skutt. Elgen har da flyktet hals over hode fra blodtørstige bikkjer, kuler og krutt på landsia, kastet seg i sjøen og svømt for livet til en relativ trygghet på Sandøya. Eller det er i det minste det den tror. Men elgjakta er ikke viktig her ute, hummerfiske derimot det er noe vi tar grav alvorlig. 1 oktober er den sjebeesvangre datoen, jeg har hatt kompiser som har skulka skolen fordi han ikke fikk fri til fiske ( det skal sies at dette er noe elgjegere fra de indreskoger i kommunen får uten at noen hever et øyenbryn). Forberedelsene til fisket er lange og mange. Det må fiskes sag, her er salt sild og berggylte det aller beste. Teinene må vannes, kobbertråd må kjøpes, ekkolodd og loddebolt sjekkes og ikke minst så gjelder det å våkne i tide. Det er ikke lov til å sette teiner før 1 oktober, og viss første oktober faller på en søndag må man vente til mandagen. I min familie var det Farfar som var den store hummerfiskern, nå er det Ulf som har tatt over. Ulf er samboern til mamma, og han er glad i å fiske,eller det er egentlig å underdrive det stygt. Det er ulf som forsyner meg med fisk, og nesten hele Sandøya i samme slengen. Viss han ikke hadde maktet å gi dem bort så tror jeg at mamma hadde gått fra forstanden. Selv om Ulf er litt fiskegal utenom sesongen så kommer ingenting opp mot hans glød under hummerfiske. I fjor lurte mamma han med til Kreta i oktober, hvordan hun klarte det skjønner jeg ikke, men jeg tror det nok blir første og siste gang Ulf mister første settedag i fiske.

På selve dagen er det ikke lov til å starte før kl 0700. Det er et syn for guder når det starter, store som små båter, søkklasset med teiner setter de kursen ut mot sjøen og de hemmelige og ikke fullt så hemmelige plassene. Det er starten på høstens største konkurranse, der gevinsten er stolthet over å kunne visse til de finneste og største hummerne og ikke minst å ha de hemmeligste plassene.

Det er dog en ting jeg aldri har forstår, det er hvorfor hummeren kalles havets kardinal? Jeg forstår at man kan trekke likheter hummeren er noen einstøinger som liker å leve i fred og de er sikkert fryktlig konservative, men de er verken katolske eller røde. Hummeren blir ikke rød før den blir kokt, og det kan ikke være det som er likheten? For jeg tror ikke kardinalene blir kokt for å få sin røde kappe. Jeg vet at hummer smaker godt, men å tro at det er her likheten ligger blir rett og slett litt for makabert så jeg lar det ligge. Men dette er bare en avsporing.

Etter hummerfiske er det en hummeraktivitet som er minst like viktig. Det er det årlige hummerlaget på Lokalet, hit kommer fastboende og folk som ikke lenger bor på øya, men som har en forbindelse. Påmeldingen til laget starter lenge før hummerfisket og det er alltid stor ståhei rundt avviklingen. Hummerlaget er da en mulighet for alle der som fisker å samles, og for de som ikke fisker å kjøpe en rimelig hummer av de som fisker, men den aller største skammen er å komme på hummerlaget med en undermåler. En undermåler er som det ligger i ordet en hummer som er under det lovlige minstemålet ( fangs av undermålere er noe som overlates til nabobøya). For en del år siden var det kontroll av hummerfisket på Sørlandskysten, og det eneste stedet i vårt næromeråde hvor det ble funnet undermålere var på naboøya litt østa for oss. Skriveriene i lokal avisa avdekket en enorm frustrasjon, og underlige tolkninger av Almenakken( bibelen for regler og mål i fisket) Visstnok skulle det være greit å ta undermålere så lenge de ikke utgjorde mer en 10% av fangsten og lignende. Jeg skal ikke nekte for at dette var noe som fikk flere til å smile i skjegget, og Farfar var en av dem. For han var dette den endelige bekreftelsen på noe han alltid hadde vist.” De e de e alltid ha sagt, på Lyngør tar di små hommer”. Og om 10% reglen så har vel ikke den vært gyldig de siste tretti åra





Kokt hummer

Hummer
Vann
Salt

Kok opp tre fire liter vann i en storgryte ( dette er for en hummer, for flere så må vanmengde og grytestørelse tilpasses), tilsett 2 ss salt pr liter vann. Det er viktig at Gryta kan romme hummeren eller hummerne. Bind opp hummeren med en hyssing. Lag en løkke å fest de på halen og den andre enden i hornet. Før tampen tilbake til halen og bind opp. Pass på at hyssingen er så stram at hummeren står i spenn. HA hummeren i vannet. Skru av varmen, men la den stå på plata. La hummeren avkjøle i kokevannet

Server sammen med godt brød, majones og sitron.

Eventuelt så kan man også lage: Dressing av majones, rømme, dill, lit sat og pepper.

Smeltet smør er godt, enten til å ha over kjøttet eller bare til å duppe det i

Revet pepperot

Rømme dressing: Rømme tilsat sennep, hakket frisk dill eller estragon, finhakket løk og hvitløk. Smak deg frem med litt sukker.



Jeg skal ikke si noe om hva som er passe mengde til en person, men jeg kan si at det er fryktelig dumt å forspise seg på hummer. Jeg har gjort det, og jeg anbefaler det ikke.

Prøv også:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...