Inspirasjon hentet fra en liten gnager

Ratatouille er en underholdene pixar/disney film. Ja jeg innrømmer det gjerne jeg er svak for slike filmer, har alltid vært det. Det er selvfølgelig totalt utenfor all fornuft at en liten rotte skal begynne å lage mat på et fransk kjøkken i paris, men ærlig talt hvem er det som bryr seg om slike detaljer. Det er egentlig denne filmens feil, eller mer riktig fortjeneste, at jeg i dag skal forsøke meg på Ratatouille. Dette er igjen et bevis på at viss man blander de riktige råvarene sammen så kan de enkleste ting nå nye høyder.

I tillegg til Rararouillen må man ha noe kjøtt, så i dag blir det en hel kylling. Å dele opp en kylling er ikke verdens vanskeligste sak, men det skader ikke med noen instrukser. Jeg liker ikke helt å måtte basere forklaringen på hvordan man beiner ut en kylling på en reklamesnutt for en amerikansk kniv, men pytt pytt. Det får heller være med prinsipper i denne sammenheng ( selv om det er enda mer prinnsipptløst å skryte av en film og legge ut reklame for denne, for så å få moralske skrupler for en liten erklamesnutt), dette er i det minste en enkel og grei forklaring.

Kylling med ratatouille

50 g smør

6 ss olivenolje

2 løk delt i fire

3 squash, i terninger

2 auberginer, i terninger

3 røde eller gule parikaer, delt i to, uten frø, i tykke skiver

4 tomater flådd, delt i fire, uten frø

1 kylling i biter

2 fedd hvitløk

Salt og pepper

Varm halvparten av smøret og halvparten av oljen i en kjele. Tilsett løk, squash, aubergine og paprika. Smak til med salt, og la det frese over sterk varme i noen minutter. Dem varmen, tilsett tomatene og la det småkoke under lokk i en time. Ha i resten av smøret og oljen i en stekepanne. Tilsett kyllingbiter og hvitløk, og stek under om røring til det er jevnt brunet Salte og pepre, og la det surre, i 30 minutter, til kjøttet er mørt og gjennomstekt. Ta kyllingbitene opp av pannen (kast hvitløken) og legg dem i grønnsakene. Bland godt og server.

Med restene av kyllingskrotten kan man lage litt god kraft, som kan brukes i supper og sauser.

En italiener i New Yorker

Dette er en oppskrift jeg har lukta på tidligere, og jeg fikk endelig laga den i går. Det blei ganske seint før jeg var ferdig så den får komme i dag. Det er et eller annet med europeisk mat som har fått en amerikansk vri som er veldig tiltalende. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men det er litt som at det er mer spennende og mer underholdene å se filmer om den amerikanske mafiaene enn den italienske. Gudfaren for eksempel blir jo spennende og underholdene fordi historien er satt til USA.

 

Det som alltid har vært ulempen tidligere er at hver gang jeg har hatt lyst til å lage denne lasagnen, så har jeg glemt noen av ingrediensene. Derfor var det veldig greit denne gangen å ha satt opp en handleliste, så nå viste jeg at jeg hadde alt. For dem som er blitt litt lei av den ordinære lasagne som f.eks denne ( ikke det at jeg tror at det er muli) eller viss man ønsker litt variasjon så er denne  oppskriften å anbefale. Den har bevart nok av den orginale lasagnen, men smaker likevel annerledes nok til at det er verdt å lage den.

New York-style Lasagna

10 plater lasagne

400 g frisk spinat

500g  ricotta ost

125 g pepperoni , i skiver

50 g frisk revet parmesan

Parmesan ost og friske urter til garnityr

3 ss olivenolje

250 g kjøttdeig av okse

250 g kjøttdeig av svin

1 løk, hakket

2 fedd hvitløk, knust

1,5 dl hvitvin

1 boks (400 g) hakkede tomater

3 ss tomatpuré

1,5 dl oksekraft/buljong ( eller vann)

1/2 ts oregano

Salt og pepper

Sett ovnen på 190 grader

Viss du har lasagne plater som må forhåndkokes: Kok opp vann i en gryte og blansjer pastaplatene ( et par av gangen slik at de ikke klistrer seg sammen) i minst 2 minutter. Rør underkoking slik at platene ikke klistrer seg sammen . Hell av vannet og legg platene i en bolle med kaldt vann

Viss spinaten har grove stilker så fjerner du disse. Blansjer spinaten i en panne med en liten mengde kokende vann i ca 2 minutter. La spinaten renne av og skyll i kaldt vann.  La vannet renne av igjen og kryst så spinaten tørr og hakk opp bladene

Brekk opp ricottaosten i passe store biter.

For å lage kjøttsausen varmer du opp olje i en passe stor panne eller jerngryta. Tilsett kjøttdeigen ( begge typene) og brun på høy varme, i ca fem minutter. Del opp kjøttdeigen slik at det ikke blir noen store klumper som henger sammen. Tilsett den hakkede løken og hvitløken og la alt surre i fem minutter til.

Hell vinen i panne med den stekte kjøttdeigen og la den koke til den er redusert til det halve. Rør inn hakket tomat og tomatpuré, buljong og tørket oregano. Smak til med salt og pepper. La det hele koke opp, sett så ned varmen og lade simmre varsomt ute lokk i femten minutter, til sausen er tyknet.

Finn fram en stor og dyp ildfastform, legg så kjøttsaus, lasagneplater, hakket spinnat og oppskjært pepperoni . Legg biter med ricottaost mellom pepperonibitene og dryss over parmesan. Gjenta prosessen til du har tre lag. Avslutt med et sjenerøst lag parmesan og friske urter

Kan jeg lage mat?

Det er mange gode matblogger der ute, og en del av dem skriver slik at man føler seg forpliktet til å prøve ut det som det skrives om. En av disse er hobbykokken.no. For ikke så lenge siden publiserte hobbykokken innleggets "Jeg-kan-ikke-lage-mat-testen". En foruroligende enkel test på om du overlever på kjøkknet eller ikke.

Tatt i betraktning min tiltrekning til knapper som det står ikke rør, og som gjerne er røde, var jeg dømt til å på et eller annet tidspunkt å ta denne testen. Jeg var ganske sikker på at dette ikke ville bli noe problem, noe det ikke heller ble. Men det var faktisk en liten stund, der et streifet meg at det er jo mulig at min til tider litt for store arroganse ville rote dette til bortenfor redning. Og det ville ha blitt et underholdene innlegg å skrive. Heldigvis gikk det bra, så egoet og arrogansen får leve videre. Selv om dette er bortimot den enkleste oppskriften jeg har vært borti så ble dette veldig godt. Gele er noe jeg mest forbinder med barndom, og som kom i pulverform. Dette smaker bedre.

 

Oppskrift hentet fra hobbykokken.no: Kan du lage mat?

1 liter Sunniva (Tine) Eple- og mangojuice ( det går nok bra med andre typer også)
10 plater gelatin
Du trenger også litt utstyr:
1 visp
1 middels stor gryte
1 målebeger som tar minst én liter

Legg gelatin-platene i kaldt vann. La dem ligger til de blir helt myke, de tar ca. 10 minutter.

Kok opp 2 dl av juicen på middels sterk varme. Grunnen til at du ikke skal koke alt juicen på en gang, er at vi etterpå skal blande den varme juicen med den kalde, slik at den blir mye fortere kald når den skal i kjøleskapet. Dette reduserer tiden det tar for geléen å stivne betraktelig.

Ta opp gelatinen av det kalde vannet og klemmer du de meste av det kalde vannet. Deretter blander du inn gelatinen i den den varme juicen, rør til alt sammen er oppløst og ta vekk fra varmen. Det tar ca. 30 sekunder.

Så blander du i den varme juice/gelatin-blandingen med den kalde juicen:

Så er det bare å helle det over i passende former (jeg bruker former som tar ca. 1 dl) og la det står i kjøleskapet i 1 1/2 til 2 timer.

Viss gelen ikke er blitt stiv, så kan du virkelig ikke lage mat? Men viss du har fulgt instruksene så bør ikke det skje.

Kongelig Aubergine

Fredager er en fin dag. Slutten på uka, og det er ennå to dager igjen før man må begynne å tenke på at det snart er mandag igjen. Fra tid til annen snubler man over oppskrifter som man bare må lage på grunn av navnet. Aubergine Royal fanget oppmerksomheten min får ikke så ganske lenge siden, og rettens originale navn er ikke så verst det heller på Tyrkisk "Patlijan Hunkar". Jeg har ikke spist dette før, og oppskrifta er ikke så spennende heller, men spennende oppskrifter kan være mye mer skuffende enn de som ser opplagt enkle ut. Fra tid til annen er det ikke antall ingredienser som avgjør om det er en opplevelse, men derimot balanse gangen mellom noen få.

Aubergine Royal

Patlijan Hunkar

500 g lammekjøtt, i 2 - 3 cm store terninger

15 g smør

1 liten løk, hakket

2 ss tomatpuré

2 1/2 dl vann

Salt og pepper

2 store auberginer

60 g stilkselleri, hakket

Ostesaus

1 ss revet parmesan - eller sveitserost   

30 g smør                                                      

2 ss hvetemel                                              

21/2 dl melk                                                  

Sauter lammekjøttet i smør i en ildfast gryte. Når det har fått farge, tilsetter du løken og sauterer til den er gyllen. Tilsett tomatpuré, vann, salt og pepper og bland alt godt. Legg lokket på gryten og la alt trekke i ca en time  på platen eller i forvarmet ovn, på 180 grader.

Setter du kjøttet i ovnen, må du først la auberginene stå under varm grill til de er myke: det gjør ikke noe om skinnet blir sort og svidd. Dypp så auberginene i kaldt vann slik at du kan holde i dem. Skrell dem og mos dem fint.

Smelt smøret til sausen og tilsett melet. La jevningen få  litt farge, og spe så med melken, litt etter litt. La sausen koke under omrøring til den er tykk. Visp i osten. Hell sausen over de moste auberginene, og pisk blandningen til den har lett og luftig konsistens. Varm den i ovnen eller i dampkoker. Legg litt mos på hver tallerken og en god skje med lammesaute over hver porsjon. Dryss hakket selleri over kjøttet.

Det blir grønnt

Fra tid til annen får mat en annen farge enn du hadde tenkt. Det er ikke alltid moro, men viss du er klar over hva som gir farge, og viss du ønsker det er det flere muligheter. Viss du har lyst på mat som skal blir rød, eller veldig rosa så er det bare å tilsette rødbeter . En annen måte å sette farge, og særlig grønnfarge er å bruke spinat. Med spinat får du en intens grønnfarge. I tillegg til å til å bli grønt, så er det grønt. Dette er en ganske enkel og veldig god vegetarrett .

Grønn risotto

40 g smør

3 ss olivenolje

1 gulrot, hakket

1 stilk stangselleri, med blader, hakket

1 løk, hakket

150 g spinat, godt skylt, uten grove stilker, hakket

Ca 1 liter grønnsakskraft, eller buljong

350 g risotto ris

Salt og pepper

Ferskrevet parmesan til servering

Smelt ca 2 ss av smøret sammen med oljen. Tilsett gulrot, stangseleri og løk og la det frese under omrøring på svak varme i ca 5 minutter. Tilsett spinaten og la det stå og surre på svakvarmen i ti muntter. Rør om av og til . Kok opp kraften . Krydder grønnsakene med salt og pepper og tilsett risen. Bland godt og tilsett en øse med kraft. La det koke under omrøring til væsken er absorbert. Fortsett å tilsette kraft, en øse om gangen, og la det koke under omrøring til all væsken er absorbert før du tilsetter mer. Fortsett i 18 til 20 minutter. Når risen er nesten mør, rører du inn resten av smøret. La risottoen hvile under lokk et par minutter. Server med parmesan.

Varm frokost uten bacon

For de dager da man trenger litt mer enn knekkebrød til frokost

Havregrøt

11/2 dl havregryn

1dl vann

1/2dl melk

salt

Kok opp melk og vann tilsett salt og havregryn. Kok opp og la det koke sammen i ca 10 minutter. For en vri kan man tilsette tyttebær og eplebiter eller rosiner. Hel over melk og spis til frokost.

Sjøfolk, Roastbiff og blod.

Det var farfar som introduserte meg til hvordan man skal lage Jeg kjente godt til retten, det er en klassiker på gode sandwicher, eller viss du vil bli veldig fin på det snitter. Men Roastbeef er ikke bundet til kaldrettens måltider eller til å være pålegg. Den kan også nytes som varm mat, og som middag. En god Roastbeef med det riktige tilbehøret kan bli ganske så fornemt.

Det var i sammenheng med konfirmasjonen min ( som det hjelpe meg nå er over femten år siden) at jeg hadde bestemt at dette skulle være hovedretten. Det var vel første gangen jeg egentlig fikk lov til å bestemme fullt og helt ut hva som skulle spises til en bedre middag. 

Jeg husker ennå godt hvordan han styrte på kjøkkenet den dagen, og forklarte viktigheten av at kjøttet ble riktig behandlet. Ikke minst var detvar viktig å følge med på varmen. Roastbeef skal jo som kjent være lyserødt og saftig i midten. Viss roastbiff ikke blir det, men derimot gjennomstekt så blir den tørr og kjedelig. For å underbygge dette poenget serverte Farfar noen historier om hvordan sjøfolk reagerte viss ikke Roastbeef var riktig stekt ( etter deres standarder). Historier om hissige sjømenn var spennende og underholdene og jeg må si meg enig med dem og med min farfar. Tørr roastbiff er, og vil forbli kjedelig.

Roastbeef med fransk potetsalat

500 g flatbiff

Salt og pepper

1 ss smør til bruning

1/2 kg franske amadinepoteter ( fine små poteter duger også)

1 vårløk

1 dl olivenolje

1 liten rødløk

2 ss grov dijonsennep

5 ss finakket bladpersille

Saften av 1/2 sitron

Kapers, helst stor ( jeg brukte små og det gikk greit, men ikke like pent)

Krydre kjøttet med salt og pepper, og brun det i smør på medium varme i 3 minutter i ei panne

Steik kjøttet videre i ovnen i seks minutter på 200 grader. Ta det ut og la det hvile i seks minutter på benken. Gjenta det i to omganger, slik at kjøttet til sammen får tre runder med steiking og hvilke. Avkjøl

Vend potetene i litt av oljen, strø på godt med salt , og bak dem i en langpanne i ovnen på 200 grader. Avkjøl dem litt, del dem i to, og bland dem med finnsnittet vårløk, olje, finhakket rødløk, sennep, persille, sitronsaft, salt og pepeper. NB! Potetsalat må alltid lages mens potetene er varme, ellers tar de ikke opp smaken fra de andre ingrediensene.

Anrett potetsalaten på tallerkener sammen med tynne skiver av kjøtt. Pynt med finhakket persille og kapers.

Runde 6: Ukemeny og handleliste

Runde 6, men i dag ble det ikke til at jeg har fulgt noen meny. Kom seint hjem, og det er lit seint å begynne. Ble italiens trøffelpasta i dag. Raskt, men veldig godt.

Middag 1

Pannekaker

Middag 2

Roastbeef med fransk potetsalat

Middag 3

New york-style lasange

Middag 4

Aubergine Royal

Middag 5

Grønn risotto

Middag 6

Kylling med rattouille

 

Middag 7

Mant tager hva man haver pasta

Komplett handleliste:

For forkjølede dager

Dette er en suppe som det er lenge siden jeg har lagd, men den er veldig god. Særlig på dager du føler deg litt på skakke og forkjølelsen lurer rundt hjørnet.

Purre, sjampinjong, chili og sitrongress suppe med mandler

 6 dl kylling eller hønsekraft

1/2 purre

5 cm sitrongress

3 chili

100 g sjampinjong

75 g mandler

2 ss olivenolje

pepper

Skoll mandlene i vann og fjern skallet, la dem tørke. Rist de tørre mandlene i en tørr panne. Kutt opp sjampinjongen i skiver og stek dem på sterkvarme. Legg dem til side og vent til suppa er ferdig.

Kok opp kraften. Du kan også bruke buljongterninger viss du ikke har mulighet eller tilgang til hjemmelaget kraft. Kutt opp purre i tynne skiver, skjør sitrongresset i tynne strimmler og hakk opp chilien behold frøene viss du vil ha suppa skikkelig sterk. Legg purre, sitrongress og chili i den kokkende krafta sammen med olivenolje. Skru ned å la ingrediensene trekke i fire minutter. 

Krydder med grovkvernet pepper til du får den ønskede smak Tilsett de ristede mandlene og de stekte sjampinjong bitene og server sammen med brød

Klementiner i sukkerlake

En morsom liten oppskrift på hermetiserte klementiner. Passer godt sammen med ferskost, laken er god sammen til fruktsalat.

Klementiner i sukkerlake

1 kg usrøytede klementiner

250 g sukker

1 liter vann

Gjør klar glassene: Vask dem grundig, skyll dem  og kok opp en stor kjele vann. Sett glassene oppi kjelen og la dem stp i kokende vann i 10 minutter. La dem renne av seg på et kjøkkenhåndkle.

Vask klementinene. Legg dem i en kjele  fylt med kaldt van, kok opp, skru ned varmen og la det småkoke i ca 12 minutter og la frukten renne av.

Hell sukker og vann ien tykkbundet kjele og varm langsomt opp. Tilsett klementiner og la det småkoke i ca 30 minutter. Ta opp klementinene og la dem renne av.

Legg klementinene i glassene og hell over sukkerlaken, lukk glassene hermetisk og plasser dem i en stor kjele fylt med vann. Kok opp og la det koke i 15 minutter. La deretter glassene stå og bli kalde i kjelen. Oppbevares på et kjølig og mørkt sted.

Syltetøy og marmelade del 2:Eplesyltetøy

Litt mer syltetøy, epler i dag. Jeg har alltid sett på det å lage syltetøy som en litt arbeidsom affære, med koking av glass og div, men så feil kan man ta. Det går egentlig overraskende fort

Eplesyltetøy 1 1/2 kg syrlige epler 4 dl vann 1 kg Syltesukker

Skrell eplene og fjern kjernehusene. Skjær dem i tynne båter. Kok epler og vann under lokk i 15 minutter.  Tilsett syltesukkeret og kok i 5 minutter. Visp kraftig slik at eplebitene moses. Hell over på varme og grundig rengjorte glass. Skru på lokk. Oppbevares kjølig.

Syltetøy og marmelade del 1: Appelsinmarmelade

Siden jeg ikke skal være så mye hjemme de neste dagene kommer det ikke til å komme noen ukesmeny før på mandag. I stedet så kommer det noen små oppskrifter på litt forskjellig. Først ut er en liten oppskrift på appelsinmarmelade

Appelsinmarmelade

Ingredienser:
2 kg appelsin
2 stk sitron
1 l vann
1 stk kanelstang
1 ¾ kg sukker
Fremgangsmåte:
Om du ønsker kan du bytte ut kanelstang med vaniljestang .

Børst og vask appelsinene og sitronene veldig godt. Får du tak i bitre appelsiner, så er det fint. Skjær appelsinene og sitronene i to på langs og så i to på langs en gang til. Skjær frukten i tynne skiver på tvers. Ta vare på steinene og legg dem i en gaspose.

Ha alt ( appelsin,sitron og sukker) i en stor kjele og hell på vann. Legg i kanelstangen. La alt koke under lokk ca. 1 time.


Ta marmeladen over på rengjorte glass . Oppbevar mørkt og kjølig.

Pancetta revisited

Da er rundt to med pancetta hengt opp til tørking. Denne gangen har jeg valgt å lage en rull framfor å henge opp sia som den var. Oppskrifta finner du her Blei ganske så fornøyd med resultatet 

 

Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg

Pannekaker er en av de middagene som jeg har flest lyse barndomsminner knyttet til. Det var i lang tid det aller beste jeg viste, særlig kombinert med sukker og sitronsaft. Jeg skal ikke påstå at klassikeren med blåbær er til å kimse av, men for meg må den rett å slett ta andre plass.

Det er dog et spørsmål jeg sliter med den dag i dag, hva er moralen i regla om pannekaka?

Det var engang en kone som hadde syv sultne unger, og dem stekte hun pannekaker til. Det var råmelks-kake, den lå i pannen og este seg så tykk og god, og ungene sto omkring, og gamlefar satt og så på.

"Å, la meg få litt pannekake, mor mi, jeg er så sulten," sa den ene ungen.

"Å kjære deg," sa den andre.

"Å kjære, vene deg," sa den tredje.

"Å kjære, vene, snille deg," sa den fjerde.

"Å kjære, vakre, vene, snille deg," sa den femte.

"Å kjære, vakre, vene, gode, snille deg," sa den sjette.

"Å kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg," sa den syvende, og så ba de om pannekake alle sammen, den ene vakrere enn den andre, for de var så sultne og snille.

"Ja, barna mine, bi nå bare til den vender seg," sa hun - til jeg får vendt den, skulle hun sagt - "så skal dere få pannekake alle sammen; se bare hvor tykk og velnøyd den ligger der."

Da pannekaken hørte dette, ble den redd, og rett som det var, så vendte den seg av seg selv og ville ut av pannen; men den falt ned igjen på den andre siden, og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken, spratt den ut på gulvet og trillet avsted som et hjul ut gjennom døren og bortetter veien.

"Hei, da!" Kjerringa etter med pannen i den ene hånden og sleiva i den andre, det forteste hun kunne, og barna etter henne igjen, og gamlefar hinkende etter til slutt.

"Hei, vil du bie! Knip den, ta den, hei da!" skrek de i munnen på hverandre og skulle ta den på spranget og fange den igjen. Men pannekaken trillet og trillet, og rett som det var, var den så langt unna at de ikke kunne se den, for pannekaken var flinkere til bens enn alle sammen. Da den hadde trillet en stund, så møtte den en mann.

"God dag, pannekake," sa mannen.

"Gu'signe, mann brann," sa pannekaken.

"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa mannen.

"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, og sju skrikerunger, så kan jeg vel gå fra deg, mann brann," sa pannekaken, og trillet og trillet til den møtte en høne.

"God dag, pannekake," sa høna.

"God dag, høne pøne," sa pannekaken.

"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa høna.

"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerunger, og mann brann, så kan jeg vel gå fra deg, høne pøne," sa pannekaken og trillet som et hjul bortetter veien. Så møtte den en hane.

"God dag, pannekake," sa hanen.

"God dag, hane pane," sa pannekaken.

"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa hanen.

"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerunger, fra mann brann og høne pøne, så kan jeg vel gå fra deg, hane pane," sa pannekaken, og la til å trille og trille, det forteste den orket. Da den hadde trillet en lang stund, så møtte den en and.

"God dag, pannekake," sa anda.

"God dag, ande vande," sa pannekaken.

"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa anda.

"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerungen, fra mann brann, høne pøne og hane pane, så kan jeg vel gå fra deg, ande vande," sa pannekaken, og tok til å trille og trille, det forteste den orket. Da den hadde trillet en lang, lang stund, møtte den en gås.

"God dag, pannekake," sa gåsa.

"God dag, gåse våse," sa pannekaken.

"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa gåsa.

"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane, og fra ande vande, så kan jeg vel gå fra deg, gåse våse," sa pannekaken, og trillet avsted igjen.

Da den hadde trillet en lang, lang stund igjen, så møtte den en gasse.

"God dag, pannekake," sa gassen.

"God dag, gasse vasse," sa pannekaken.

"Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, bi litt og la meg få ete deg," sa gassen.

"Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n, sju skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane, ande vande, og fra gåse våse, så kan jeg vel gå fra deg, gasse vasse," sa pannekaken, og tok til å trille og trille, det forteste den orket.

Da den hadde trillet en lang, lang stund, så møtte den en gris.

"God dag, pannekake," sa grisen.

"God dag, gylte grisesylte," sa pannekaken, og la til å trille og trille, det forteste den orket.

"Nei, bi litt," sa grisen, "du trenger ikke til å bråfly slik, vi to kan da gå i mak og slå følge over skogen; det skal ikke være riktig trygt det," sa han. Det syntes pannekaken det kunne være noe i, og så gjorde de så. Men da de hadde gått en stund, kom de til en bekk. Grisen fløt på flesket, det var ingen sak for den; men pannekaken kunne ikke komme over.

"Sett deg på trynet mitt," sa grisen, "så skal jeg frakte deg over," sa han.

Pannekaken gjorde så.

"Nøff-koff!" sa grisen og tok pannekaken i én jafs, og da pannekaken ikke kom lenger, er ikke regla lenger heller

Hva pokker er moralen her, ikke stol på noen? Ikke stol på grisen? Pannekaker bør bli spist av den som steker eller så får den en litt for tøff holdning? Eller er det rett å slett ingen moral eller poeng, bortsett fra at pannekaka rulla og ble spist av en gris

Pannekaker

4 dl hvetemel

6 dl melk

3 egg

Visp sammen melet og halvparten av melken. Visp til røren er klumpfri. Tilsett resten av melken og eggene. La røren svelle i ca30 minutter ( men det er ikke verdens undergagn om du gjør det).  Hell røre i en panne og stek dem svakt brune.

Det er mange muligheter for hvordan du kan spise pannekaker. Du kan lage fleske pannekaker, samme oppskrift som nevnt over. Du trenger til denne oppskriften 250 g lettsaltet flesk eller 400g bacon. Hell røre i en panne, og dryss på stekt flesk. Stek pannekakene lys brune brune. Ellers er det egentlig kun fantasien som setter begrensninger på hva slags tilbehør du kan bruke

Avlyst blekksprut

I dag hadde jeg egentlig tenkte å lage blekksprut på gresk vis, men det blir det ikke noe av. Skal på quiz i kveld noe jeg gleder meg til og som kommer i konflikt med middag.Det blir defor bare noe rask mat der. Dette er den førstegangen jeg ikke har fullført menyen som er satt opp. Det er egentlig litt irriterende, men det er ikke alltid at verden og planene man legger går overens. Noen ganger er det bare en bra ting.

Man må utvikle sin smak, spis mer fisk

Jeg liker fisk, det har jeg gjort klart opp til flere ganger tidligere, og jeg mener at de aller fleste liker fisk ( om de vet det eller ikke) og viss de ikke gjør det så skyldes det en dårlig opplevelse som neppe er representativ for alltid.

Jeg tror at en av grunnene til at mange kanskje ender opp med et litt belastet forhold til fisk er at man i stor grad forholder seg til en begrenset mengde med oppskrifter. Viss man da ender opp med en dårlig opplevelse på disse kan man ende opp med å mislike all fisk i lang tid siden man ikke prøver seg på noe nytt. Jeg tror at viss man sørger for å utforske og eksperimentere med fiskeoppskrifter så kan man komme seg ut av en slik klemme, samtidig som man vil finne ut at med fisk har man bortimot endeløst med kombinasjoner å velge mellom. At noen har bestemt seg for at fisk ikke er greie betyr ikke at de har rett, det betyr at de bare må gjøre som min mor sier nemlig " utvikle sin smak"

Dette er kanske ikke den mest representative oppskriften å komme drassende med når titlen sier at viss man skal utvikle sin smak, spis mer fisk. En pasta rett med fløte og laks bør være en av de enklere å like, og ikke på noen måte være en utfordring for noen. Kanskje akkurat derfor så hører den hjemme her, man kan kombinere fisk med mer enn poteter og smeltet smør. Fisk kan være noe annet en kokt torsk, selv om det er nydelig, og fisk trenger ikke på noen måte å være skummelt. Jeg tror at det er viktig å huske på dette en gang i blant. Det kan kanskje være i meste laget å forlange at hvem som helst skal kaste seg over lutefisken og rakefisken, som la oss nå være ærlige trenger litt øvelse for å omfavne. Det er her laks og pasta kommer inn, det er en myk og lett innfallsvinkel til fisk, og ikke minst mer spennede fiskeretter på sikt.

Tagliatelle med laks i fløtesaus

500 g laksefilet i strimler

Salt og pepper

150 g sukkererter  i biter

2 sjalottløk

1 -2 dl hvitvin

2 dl fiskekraft

3 dl kremfløte

Noen blader frisk basilikum i strimler

3 ss usaltet smør, kald

500 g tagliatelle

Legg laksefileten på aluminiumsfollie. Dryss på salt og pepper. Steik laskefileten ved 180 grader i ca 8 minutter. Hod fisken varm

Kok sukkererter i godt saltet vann i ca fem minutter. Hell av vannet og sett sukkerertene til side.  Fres sjalottløk i en stekepanne til løken er myk. Hell over hvitvin, reduser til ca en tredel. Hell over fiskekraft og kok inn til det halve. Ha i fløten og skru ned varmen. Tilsett de strimlete basilikumbladene. Smak til med salt og pepper.  Visp inn smør i små klatter.

Kok tagliatellen i godt saltet vann, sil av vannet. Bland to trededeler av sausen  med tagliatellen. Fordel pastaen på tallerkener. Arranger laksestrimler og sukkerertene på tagliatellene og hell over resten av sausen.

Rot med lime

Slapp søndag i dag, sett på gamle krigsfilmer og sløva. Så i dag blir det bare en rask oppskrift på Thailam med lime.

En liten utfordring i denne oppskrifta er at den første setningen er bortimot uforståelig. Hva som er ment med "Riv skallet fra tre lime og press saften av resten" er vanskelig å si. Skal man ta skallet av tre lime og saften fra de tre andre, eller skal man ta saften fra alle seks. Jeg tror at du ikke trenger saft fra seks lime, det smakte godt men ble syrlig. Det kan godt være at du kommer i mål med tre eller fire lime.

Thailam med lime

6 lime

2 ts palmesukker eller brunt sukker

1/2 rød chili, finhakket

1 ss fiskesaus

400 g renskåret lammekjøtt, i biter

2 ss peanøttolje

4 sjalottløk, finhakket

1 bunt koriander, hakket

Mynteblader

1 dl peanøtter, grovhakket

Riv skallet fra tre lime og press saften av resten. Bland limeskall og saft med sukker, chili og fiskesaus. Rør til sukkeret er oppløst. Varm litt peanøttolje i en wok. Stek kjøttet til det har fått farge på alle sider. Hold det varmt. Skjær kjøttet i tynne skiver, og bland det i limedressingen

Fordel blandingen i fire boller. Ha sjalottløk, urter og peanøtter over og server med ris

Jordskokkens tilbakekomst

Jordskokker er en fantastisk liten knoll som lever sitt eget lille liv på siden av de vanlige grønnsakene. De ser litt ut som en sliten potet, men smaken er alt annen enn sliten. Jordskokk smaker helt fantastisk, og bringer med seg en sødme som man ikke ville tro kom med en så liten knoll. Jordskokk er også en gammel norsk kulturplante, som fylte mange av funksjonene potet dekker i dag.

Guri og jeg lekte med tanken å dyrke våre egne jordskokker i parsellhagen, men vi ga opp den iden ganske raskt når vi innså at jordskokk var ganske nære å være ugrass. Når de først har kommet i jorda så er de vanskelig å bli kvitt, så vi lot det være med  tanken og kjøper jordskokk hos grønnsakshandlenern

Risotto med jordskokker

 ca en 1 liter grønnsakskraft, eller buljong

40 g smør

1 løk, hakket

6 jordskokker, skrelt, i skiver

350 g risottoris

1 ss fløte eller melk

Salt og pepper

Ferskrevet parmesan, til servering

Kok opp kraften i en kjele, Varm samtidig smøret i en annen kjele og tilsett løken. La denne frese på svak arme i ca fem minutter, til den er myk. Tilsett jordskokkene jordskokkene og la dem steke i fm minutter. Rør om av og til. Hell i en øse kraft, og la det småkoke i tjue minutter. Mos jordskokkene med en gaffel ( eller stavmikser). Tilsett ris og bland godt. Hell i en øse med varm kraft og kok til den absorbert. Fortsett å tilsette kraft, en øse om gang, og la det koke under omrøring til risen er mør. Det tar ca 18 til 20 minutter.  Når risen er mør, smaker du til med pepper og salt og vender inn fløten. Server parmesan til. 

En svær greker

Fra tid til annen får jeg det for meg at jeg ikke lenger ender opp med å lage for mye mat lenger. Det er gjerne etter at jeg har spist rester til lunsj og ikke blitt helt mett.j. 

Når slik tvil kommer snikende er det alltid god å se at jeg ennå ikke har noen som helts snøring på å begrense porsjoner. Hele poenget med dette innlegget og denne innledningen er å kunne forsvare at jeg for andre gang har lagd Moussaka. Sist gang jeg lagde denne oppskriften kom jeg fram til at jeg godt kunne vurdere å kutte litt ned på ingrediensene og fortsatt sitte igjen med en voldsom mengde mat. Det var en stund siden, og all læring og minnet om dette hadde selvfølgelig fløyet med vinden når jeg skulle handel inn denne uken. Oppskriften virket nemlig igjen helt fornuftig, mengdene virket helt logiske og fonuftige. Det var ikke før jeg sto på kjøkkenet i dag, og innså at den eneste forma som var i nærheten av å være stor nok var monster forma fra IKEA.

Forma rommer (40cm*32cm)*6,5cm og rommer dermed en anstendig mengde Moussaka.

Moussaka

1 kg auberginer

Olje til steiking

3 løk

3 fedd hvitløk

750 g malt lammekjøtt ( okse kan også brukes)

1/2 dl olivenolje

2 bokser hermetiske tomater

4 ss tomatpuré

1/2 kanelstang

Salt og pepper

100 g revet ost

Ostesaus

50 smør

35 g hvetemel

2 sjalottløk

7 dl melk

300 g revet ost

1 ts tørket oregano

5 piskede egg

Salt og pepper

Skjær auberginerne i nokså tynne skiver, og legg dem utover på benken eller bordet. Strå salt på dem, og la dem ligge i en time. Dette retter ut uønskede bitterstoffet. Fjern saltet, skyll skiene og tørk dem med et kjøkkenpapir. Fres dem i olivenolje i 30 sekunder på hver side i ei panne, og legg dem til side,

Lag kjøttsaus: Grovhakk løk og hvitløk, og fres dem i panne til det blir gyllent. Bland inn kjøtt deigen og olivenolje, steik videre i noen minutter, til kjøttet begynner å bli brunt. Ha i hermetiske tomater, tomatpuré og kanelstang , og la det surre i tre til fire minutter. Smakt til med salt og pepper.

Lag ostesaus: Smelt smøret i en kjele og tilsett melet. Rør blandingen jevn med en visp. Finhakk sjalottløken og ha den i kjelen. La dette koke i fem minutter på svak varme for å fjerne melsmaken. Dersom temperaturen er for høy, blir det brent, og ved for lav temperatur blir ikke melsmaken borte. Tilsett melken. Kok opp under omrøring mens du pisker godt med en visp. La sausen småkoke i fem minutter. Ta kjelen av plata, og vend inn ost, oregano og pisket egg. Smakt til med salt og pepper

Legg nå lagvis i form eller langpanne: Først et lag med auberginer, deretter kjøttsaus, så ostesaus, og deretter et lag med alle tre. Topp med gulost, og la det steike i 45 minutter på 180 grader. Server gjerne med klassisk gresk salat og en frisk tsatsiki.

Dagen for å feile

Dagen i dag er definitivt ikke dagen for matlaging, først finner jeg ut at Saukrauten har gått heden, så skal jeg lage middag og det går ikke noe videre bedre. I dag var planene å g vegetarisk. Vegetar retter kan være en utfordring fra tid til annen synes jeg. Jeg har litt tungt for å komme over at det hele virker litt kjedelig når det bare er grønnsaker involvert. Jeg er sikker på at det er denne holdningen som blir straffet i dag av de store vegetar guder.

 Jeg vet at jeg tar feil, jeg har spist alt for mye god veggitarmat til å være så naiv. Likevel, jeg kjenner det i ryggraden de dagene jeg går vegetarisk , og jeg hører en liten stemme foruroligende lik min egen bakerst i hodet, at dette hadde da blitt enda bedre med litt kjøtt. Noen gange gir jeg etter for denne innskytelsen , noen ganger har jeg rett andre ganger tar jeg feil. I dag gikk det skikkelig skeis, maten smaker godt, men i utsende  ligner det ikke på et brød, men mer et katastrofeområde

Slik meiner oppskrifta at det skal ende opp:

Slik endte det opp for meg i dag:

Purre- og auberginebrød med tomater

2 ss vineeddik

375 - 425 g aubergine

750 g renset purre

3 dl olivenolje

1/2 ts grønne pepperkorn

8 tomater, i skiver

Noen skiver loff, i tynne skiver

Salt og pepper etter smak

Fyll en kjele halvfull med lettsaltet vann. Tilsett eddiken og kok op. Del auberginene i små terninger og legg dem i det kokende vannet så raskt som mulig etter oppskjæringen. Kok dem i to minutter. Sil fra kokevannet og tørk dem godt med kjøkkenpapir.

Skjær purren i 1 cm tykke ringer. Ha fire spiseskjeer av olivenoljen i en kjele. Ha purreringene, aubergineterningene og den grønne pepperen i kjelen. Legg lokk på kjelen og kok blandingen på middels sterk varme i 10 til 15 minutter. Til purren er myk. Ta lokket av kjelen og kok videre i et til to minutter, til væsken fordamper. Ta kjelen av platen

Legg tomatene i kokende vann i et par minutter, til skinnet sprekker. Flå dem med en liten skarp kniv og skjær dem i skiver. Ha tomatene i kjelen og tilsett salt og pepper.

Forvarm stekeovnen til 190 grader. Smør formen på 11/2 liter med olje. Ha resten av oljen på et fat med kanter. Skjær skorpene av loffskivene og fukt dem med olje på begge sider. Bruk mer olje enn det som er foreslått i oppskriften viss det trengs. Legg loffskivene tett i tett i bunnen og oppover kantene i formen. Loffskivene skal rekke 21/2 cm høyere enn kanten på formen. Fyll formen med purre- og tomatblandingen og brett loffkanten som stikker opp over fyllett. Dekk hullet i midten med oljede loffskiver. Legg bunnen til en kakeform el noe lignende på toppen slik at loffskivene ikke krøller seg under steiking.  Pass likevel på at det ikke er helt tett.

Stek retten midt i ovnen i en time. Hvelv brødet på en steikeplate eller ildfast fat. Sett brødet tilbake i ovnen i 10 til 15 minutter, til loffen er gyllen og sprø.

Fra asken av Saukrauten reiser Pancettaen seg som en fugl fønix

For litt over tre uker siden startet jeg noe optimistisk med å lage det som skulle ende opp som Sauerkraut. Det skulle bli et lite tysk under var håpet, men slik skulle det ikke bli. Det tyske under, utviklet seg ikke slik som jeg håpet, og etter hvert ble det klart at dette framfor et under og en fager drøm utviklet seg til en ulykke og et stinkende mareritt. Akkurat nå ligger restene å godgjør seg i en av kommunens offisielle svarte dunker.

For å sette et lite plaster på min nå sårede stolthet må det nye prosjekter til, kanskje litt mindre grandiose, jeg vender til bake til Pancetta og speking. Denne gangen forsøker jeg meg med tynnribbe framfor buklist. For en innføring i oppskriften jeg bruker på  Pancetta kan man lese her.

Oksehalen? Den skal i suppa.

Jeg liker supper, det er noe avslappende og lite formelt knyttet til dem. Det er ikke det at ikke supper kan være formelle, de kan til og med være et mareritt, du skjønner hva jeg mener viss du noen gang har prøvd å spise suppe pent i pent selskap. Det er noe av de samme utfordringene som å spise spagetti med tomatsaus når du har hvitskjorte, en ulykke som bare venter på å skje.

Selv om supper altså kan fremprovosere slike bekymrende bilder på netthinen så liker jeg dem . Dampende varm suppe, med passe kokte grønnsaker ,kjøtt eller for den saks skyld fisk gir ro og ikke minst varme. Det er få ting som kan bre varme i kroppen som en god porsjon suppe, viss du er bunnfrossen og lei så vil suppe være tingen.

Den varme dampen gir fagre løfter, og første munfull vil varme, kanskje brenne viss du er uheldig, fra munnhullen og hele veien til magen.

I dag har jeg kastet meg over en kjøttsuppe, en kjøttsuppe som jeg har gledet meg til å forsøke å lage, nemlig oksehalesuppe. Dette er en av disse suppene som kan finne på å dukke opp i finere lag, men kanskje litt mer forseggjorte enn denne. Likevel så regner jeg med at middagen i dag ikke kommer til å bli en angstfylt affære med redsler for å bryte en eller annen uskreven regel, derimot tror jeg at dette kommer til å bli en av de rolige avslappende suppekveldene.

Oksehalesuppe

1 kg oksehale

2 dl hvitvin

11/2 l vann

1 timiankvast

4 pepperkorn

1 laubærblad

8 sjalottløk

2 gulrøtter

1/2 purre

Persille

Del opp oksehalen i passelig store stykker, og brun dem godt i stekeovnen på 230 grader i 20 minutter. Når stykkene er ferdig brunet tar du dem over i en kjele og heller på vann,hvitvin og urter. Kok opp og la det koke i to til to og en halv time. Husk å skumme av underveis.

Når halestykkene er kokt, siler du kraften over i en ny kjele og plukker kjøttet fra beinet. Grønnsakene skrelles og kuttes i biter, has over i krafta og kokes til de er møre. Så legger du i oksehalekjøtte og smaker til med salt og pepper. Dryss over persille og server med godt brød

Runde 5: Ukemeny og handleliste

Ukemeny og handleliste

Da er det blitt handlet inn til en ny uke. Budsjettet blir sprengt i forhold til handligsreglen, men det er greit siden mesteparten av varene som tar budsjettet over  er varer som jeg vil føre over på kontoen for supplering av kjøkkenet. Planen for denne uken er  som følger:

Middag 1

Purre- og auberginebrød med tomater

Middag 2

Mossuka

Middag 3

Thailam med lime

Middag 4

ble ikke noe av

Middag 5

Tagliatelle med laks i fløtesaus

Middag 6

Oksehalesuppe

Middag 7

Risotto med jordskokker

komplett handleliste:

Fiskeren i røyken, eventuelt minnet om den gamle mannen, og abu-røykeren

Siden jeg ikke kommer til å få plass en ukemeny før i morgen, man må jo vente på lønn må vite, kan jeg jo bare fortsette med noen innlegg litt på siden av prosjektet, og hva passer bedre i januar enn å mimre om tapte sommere og det bløde Sørlandet. Jeg har skrevet noe om fisk tidligere, både om kokt torsk, laks og sild, men det er en fisk jeg kanskje ikke har gitt den plassen som den fortjener. Jeg tenker på makrellen, ingen fisk symboliserer sommer og Sørlandet mer enn den. Det er dog totalt feil årstid for dette, men pytt pytt.

Makrell kan spises på mange måter, men det er to som jeg forbinder med sommer mer enn noe annet. Stekt makrell med nykokte poteter og agurk salet og ikke minst varmrøkt makrell. Den siste krever et abu-apperat. En liten røykovn som drives på rødsprit. Denne lille ovnen har fasinert meg fra ung alder, det som kom ut av den smakte himmelsk, men jeg skal ikke skyve det under en stol at den åpne flammen også spilte en rolle.

Abu røykeren er noe jeg forbinder med Farfar. Da jeg var mindre var det Farfar som ordnet med abu-appereat og det var farfar som røkte makrell. Det var den gamle mannen, den gamle røykeovnen og makrellen. En makrell som smakte himmelsk, en smak som ikke har hatt vondt av å leve i minnet .Farfar var familiens mester på det å røyke makrell, nå som han ikke er blant oss mer er det Ulf og pappa som tar tradisjonen videre. Jeg skulle gjerne ha røkt mer fisk, men jeg har ikke fått skaffet meg en abu-røyker, og tilgangen på fersk makrell er så som så i byen.

Det er likevel en ting jeg mener er viktig å påpeke når det kommer til makrellen og det er at den er best fersk, om sommeren. Jeg vil faktisk gå så langt å hevde at makrell , med et mulig unntak for makrell i tomat, er sesongmat. Makrell, i alle fall fersk makrell, bør i mine øyne nytes på sommeren helst rett etter at den har kommet opp av vannet.

Denne holdningen, både at fisken skal spises om sommerens og at den skal spises fersk, går litt på tvers av hva fangstmengde ofte tillater, og man kan bli fristet til å fryse ned litt for mye i den tro at det smaker like bra til vinteren, det gjør det ikke. Det er nemlig slik at det å fiske makrell er kanskje noe av det morsomste du kan gjøre med et fiskesnøre, eller mer riktig å si med ei regle. Alle som noen gang har heve ei regle ut og havna i en makrellstim skjønner hva jeg skriver om . Når du kan dra opp seks til åtte makrell i trekket er det veldig vanskelig å slutte, og viss du gjør dette en til til tolv ganger sitter du plutselig med mellom 70 til 100 makrell. Heldig viss er det ofte lett å bli kvitt overskuddet siden mange vil ha makrell, men du kan også ha uflaks og brenne inne med et par hundre stykker viss det viser seg at alle andre har vært ute å fisket også.

Jeg har personlig erfaring med det å fiske litt formange makrell, påflgt av noen små utfordringer med å bli kvitt dem . For mange år siden, mens farfar fortsatt var i live og jeg gikk på barneskolen, var farfar, onkelen min, mamma og jeg ute etter makrell. Vi havnet i den overnevnte situasjonen , rett oppi en stim, og fikk der etter med makrell. Når vi hadde kommet til femti makrell eller så sluttet de fleste å fiske, men onkelen min og jeg klarte ikke å gi oss. Vi dro vel opp godt å vell en femti til, da var bakken og ikke minst mammas tålmodighet slutt. Siden bakken var full datt fisken på dørken, all fisk som havnet på dørken heiv mamma ut, og onkel ( mammas bror) fikk streng beskjed om at nå var det slutt At mamma fikk oss til å gi oss var nok en god tin, for som jeg husker det var det ganske så vanskelig å få avsetning på fisken når vi kom til land.

Stekt makrell

Makrell ( her er det best med Sik, den tidligste makrellen)

Rømme

Salt

Pepper

Persille

Rens fisken, snitt makrellen i skinnet på filetsidene krydre fisken godt på utsiden og innsiden. Stapp fisken med ferskpersille. Steik i panne med smør til fisken er blitt sprø i skinnet. Når fisken er ferdig stekt legg opp i et par rømmeklatter. Server med potterter og agurksalt.

Agurksalat.

2 hg Agurk

2 ss Eddik

2 ss sukker

1 dl vann

Salt

Hvit pepper

Skrell agurken delviss, og kutt den opp i løvtynne skiver. Løs opp sukkeret i vannet tilsett eddik og krydder. Bland sammen.

Varmrøkt makrell

4-6 makrellfileter ( 2-3 hele fisk)

Salt

Pepper

Einerbær

Abu-apperat

Rød-sprit

Bjørkeflis

Einer

Det man trenger for å varmrøyke er et Abu-apperat. Et Abu apperatet får ma kjøpt på de fleste viltbutikker. For å bruke det trenger man Rød-sprit, bjørkespon som også kan kjøpes og einerbær. Strø flis og einer i bunnen av apperatet. Fyll rød-sprit i tenneren legg fisken i trekk over lokket og tenn opp.

Filliter fisken, krydder demn godt på kjøtt isa og la dem stå kjølig natten over. Legg filetene på rista i abu apperatet, tenn opp og vent. Når spriten har brent ut er fisken ferdig. Det sitter pein i fileten, disse fjernes enklest etter røyking da slipper kjøttet bedre. Stryk over fileten fra halen mot hodet, du vil kjenne beina som stikker opp, bruk en pinsett til å trekke dem ut med.